HVORDAN STEKE MATEN RIKTIG

1. Ja hvordan skal maten stekes for å bli best mulig ? Og samtidig bli sunnest mulig , også for den som steker . Hvis vi gjør dette riktig oppnår vi et saftig mørt kjøtt med en smakfull stekeskorpe og uten dannelse av skadelige kreftfremlalende "gasser"  /  forbindelser . 
2. Temperer et godt mørnet kjøtt før steiking. Vent til stekepanna er godt oppvarmet før du legger i det tempererte kjøttet. Ikke mer en 180 grader skal den være.  Ikke ha for mye kjøtt i panna om gangen. Snu kjøttet etter 1-2 minutter og stek det like lenge på den andre siden. Ta det deretter bort fra varmen og la det hvile like lenge (3-4 min)., for deretter ta det tilbake på pannen og steke det ferdig, snu det ofte underveis. 
3. Bruk riktig stekefett :  det beste er å bruke animalsk fett , eller olje med mye mettet fettsyrer. Gjerne en blanding av 1 del smør , 1 del kokosolje , 1 del god olje(raps/oliven) og gjerne sammen med noe tørket urter(antioksidanter). Kjøttet kan gjerne være marinert på forhånd også.
4. Ovnsteking er absolutt og foretrekke. Helst på langtids steking på lav temp(90-120 grader) over lang tid. Det gir veldig bra resultat og lite skadelige stekeos, stek det gjerne sammen med grønnsaker og krydderurter.
5. Wok er også bra om det gjøres riktig ! Hemligheten med en sunn og god wok er å varme opp panna. Deretter tilsette litt vann først og deretter tilsette olja  ( vannet senker tempen så ikke oljen oksiderer og det påvirker ikke oljen noe negativt under den korte tiden) Kjøttet og grønnsakene bli også fortere ferdig. Men her også husk på :  temperert kjøtt og grønnsaker og lite  om gangen. Gjør du det på denne måten blir maten mindre brent og bevarer bedre sin naturlige smak og nærings-stoffer.
6. Bon aptit :-))
7. 
   

"HJELPESENDING" til ROMANIA

Denne gangen fikk vi med masse til "sigøynerbarna" som YWAM Constanta er med å støtter og hjelper.

Blant annet 44 nye skolesekker, mer enn 100 st T skjorter/skjorter , jakker , strømpebukser , shorts , støvler , strikkasokker og masse mer. ca 100 kg fikk vi med på flyet ( kjøpte en ekstra koffertplass + litt overvekt, Sas er nå snille :-))

 Her er vi på besøk på pikehjemmet rett utenfor Constanta.

En kaffetår ble det også på barnhjemmet/pike hjemmet.

Noen fler av jentene som bodde der

Da var det farvel , men lovet at vi skulle komme igjen. Og neste gang skulle vi lage mat til de siden jeg var kokk ;-))

Litt bading i Svarehavet ble det også tid til , ca 20 grader i vannet var det i slutten av mai.

Gleder oss allerede til neste tur :-))



LACTOFERMENTERING - KONSERVERING AV GRØNNSAKER

LACTOFERMENTERING er det samme som melkesyregjæring. Og hva er nå det ??? Det er en konserveringsmetode som samtidig er en modningsprosess og en foredlingsprosess som skjer ved hjelp av grønnsakenes egne melkesyrebakterier. Alså ved hjelp av en styrt forandringsprosess med matens egne mikroorganismer.

Her er noen bilder fra prosessen fra fermeteringen i Norge og i Romania.

Hvorfor gjør vi dette da ???

Jo det er den ultimate, absolutt beste måten å oppbevare grønnsakene våre på !

Når vi ikke kan oppbevare den frisk hele tiden,( da råtner eller blir den jo ødelagt).

Når vi fryser friske grønnsaker blir jo en del av vitaminer, mineraler foringet/redusert.

Når vi varmebehandler grønnsakene skjer det jo at masse næring foringes, både vitaminer og mineraler og antioksidanter.

Men når vi fermenterer grønnsakene beholder vi alle næringsstoffene,vitaminer ,mineraler, sporstoffer og enzymer i behold. Faktisk så bygges det nye C-vitamin og B12 vtaminer og ensymer.

Dessuten er det masse kalsium, magnesium, natrium, jern og mangan om vi velger gode økologiske grønnsaker å fermetere. For grønnsakene beholder alle sine næringsstoffer da de ikke utsettes for varme eller kulde som ødelegger dette.

Fermenterte grønnsaker blir også lett fordøylig. De øker kroppens evne til å oppta næringsstoffer og støtter imunforsvaret vårt . Probiotika ! Aroma og smaken utvikles posetivt under prossesen.

Dette er jo ikke en ny viten . Men en glemt en i Norge. I østeuropa og i Asia brukes dette statig, både når det gjelder grønnsaker, kjøtt og fisk. Og vi har jo rakfisken , som er  fermetering av fisk.

Surkålens betydelse kom jo til sin fylde gjennom kaptein Cooks kjente verdensomseiling på 1700 tallet. Han mistet ikke en av mannskapet av skjørbuk på den tre år lange seilasen !! Melkesyringen av kålen som han hadde med stabiliserte og økte C- vtaminene i den !!

Folkens ; "back to nature" !

kilde:A.Schøneck,Rita Amundsen