HVORFOR VIRKER DET– OG HVORDAN?

Dette handler ikke om kalorier inn og ut. Kalorier er et mål på energi og fungerer best om man skal bruke det til brensel. Kroppen er mer komplisert enn det, for det er mye annet som spiller inn. Som for eksempel hormoner.

Det viktigste hormonet for vekten er insulin. Insulinets oppgave nr. 1 er å transportere glukose (sukker) inn i cellene, der den brukes til energi. Insulinets oppgave nr. 2 er å omdanne og lagre sukkeret som glykogen i leveren og fett i fettcellene.

Hormonet glukagon er kroppens budbringer
som gir ordre om å forbrenne – eller bruke fett. Når insulinnivået er lavt i lang nok tid om gangen, frigjøres glukagon som begynner å forbrenne fett.

Med dagens anbefalinger fra Statens Ernæringsråd,  og ulike dietter hvor man skal spise karbohydratrik  kost 6 ­til 8 ganger om dagen, vil aldri glukagonet bli frigjort. Insulinet
”låser” fettcellene så lenge blodsukkeret  er høyt og ustabilt.

Det har vist seg at fete personer vanligvis har høye nivåer av insulin i blodet, og slanke personer har lave nivåer. Store mengder insulin i blodet fører i lengden til vektoppgang i form
av fett. Tilstrekkelig lave nivåer har motsatt effekt, og gir vektnedgang. Fettcellene vil da langsomt avgi sitt innhold til blodet og tar ikke opp næring, som igjen fører til at de krymper. Denne frisettingen sørger for solid næring for kroppen, og man har derfor lettere for å holde seg mett lenger.

Man kan selv påvirke mengden av insulin i kroppen relativt enkelt gjennom maten man spiser. Et høyt innhold av sukker eller andre karbohydrater i maten, gir en rask stigning av insulin i blodet. Fett og protein gir normalt langt fra samme stimulering av insulinproduksjonen. Dette er årsaken til at et kosthold bestående av tilstrekkelig lavt nivå av karbohydrater  hos overvektige normalt gir vektnedgang.